Alv Erlingssons våpenskjold

Kong Olav Haraldsson grunnla byen Borg i 1016, opprinnelig som en vernet borg med voll og grav rundt. Med borg i navnet var det derfor naturlig at byens våpen hadde borg som motiv. Bjørnen skriver seg fra Alv Erlingsson, som i 1285 ble utnevnt til jarl av Sarpsborg. Hans merke var en bjørn.

Sarpsborgs byvåpen

Sarpsborg bystyre vedtok den 16. desember 1965 følgende beskrivelse av byens våpen, flagg og våpenskjold:
Sarpsborgs byvåpen: " På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg".
Sarpsborgs byflagg: "På gul bunn en gående svart bjørn over en svart borg".

 Bilder til nedlasting

Festutgaven
Byvåpen festutgave
"Våpenskjoldet kan, der det passer, bli flankert av to skjoldbærere: En opprett svart bjørn som holder et banner med gult kors på hvit duk og en opprett svart bjørn som holder et banner dannet som en hvit plastisk lindorm".
Valgspråket til festutgaven er "NON DEBELLICATA" (Ikke overvunnet). Dette er hentet fra Alv Jarls brev til den skotske regjeringen rundt 1286.
Det var i forbindelse med Sarpsborg bys 950-årsjubileum i 1966 at kommunen ga daværende førstearkivar i Riksarkivet, Hallvard Trætteberg, i oppdrag å utforme en ny utgave av Sarpsborgs byvåpen. Han skrev samtidig byvåpenets historie, i den omfattende boka " Borg i segl, mynt og våpen".

Regler for bruk av Sarpsborg kommunes våpen
Våpenet kan ikke tillates brukt i varemerker, kommersiell reklame eller liknende. Derimot kan det fritt gjengis til undervisning, belæring eller til ren dekorasjon under slike forhold at bruken ikke kan misoppfattes som representerende kommunal institusjon eller tiltak. Tvilstilfelle avgjøres av ordføreren.

Framstilling og salg av suvenirer som inneholder våpenet kan bare foregå med samtykke av formannskapet, og det vil da bl.a. måtte tas hensyn til kvalitetsmessig standard og plassering.

Kommunevåpen som ikke lenger er i bruk
Det er generelt svært strenge regler for bruk av kommune- eller byvåpen. I de aller sldste bestemmelsene finner vi drastiske straffebud om misbruk av myndighetstegn med kommunale våpen og merker. F.eks. misbruk av polititegn med " Byens Vaaben", kunne lede til intet mindre enn straff "paa deres Hals" for gjerningsmennene, etter flere byers politireglement på 1700-tallet.
Moderne lovgivning er langt mildere. Det generelle forbudet mt uhjemlet bruk av offentlig våpen, segl eller merke står i straffelovens § 328 nr. 4.

Fra tid til annen kommer spørsmålet opp om bruk av et kommunalt våpen eller flagg som er opphørt, i Sarpsborgs tilfelle kommunevåpnene til Skjeberg, Tune og Varteig - kommunene som opphørte som egne kommuner fra 1. januar 1992. I lovene, lovforarbeidene eller rettspraksis er det ikke sagt noe spesielt om dette, men når kommuner er opphørt som følge av sammenslåinger, er våpen og flagg blitt godkjent i ny kongelig resolusjon.
Dersom bruken av et kommunevåpen opphører, kan våpenet ikke anses fritt og brukes av enhver.
(Kilde: "Norsk kommunevåpen", Kommunalforlaget AS 1987)