Den såkalte "Glommalinjen" er ingen festningsverker av store dimensjoner, men i lengde er anleggene omfattende. Den ble påbegynt bygget mot slutten av 1800-tallet og strakte seg 280 km langs vestsiden av Glomma fra Halden i sør og opp til Kongsvinger i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Glommalinjen var Norges desidert størst befestede landforsvarslinje. I Østfold strekker den seg langs elva fra Øyeren helt ned til Fredrikstad.
I Sarpsborg finnes flere anlegg knyttet til Glommalinjen.
Når det gjelder forsvarsverker nevnes også bygdeborgene fra tida rundt år 400, spesielt Jomfrusal og Herresal på Kurland. Disse er det imidlertid ikke mye igjen av.

Greåker fort
Fortet (bildet over) besto av et 20-tall mindre og større festninger bygd rundt 1900. Det betegnes i militærhistorien som «Sarpsborg festning» sammen med Ravneberget. Det ble en betydelig trefning her den 13. april 1940. Festningen var bemannet med 85 mann og de forsøkte å stoppe den tyske troppen som kom over Rolvsøysund bru med norske sivile som gisler foran seg.
Fortet hadde ikke mye å forsvare seg med, kanonammunisjon var det nok av, men hva hjalp vel det når kanonene ikke kunne brukes. Kampen varte i to timer, det ble løsnet 6000 skudd fra fortet og tallet på falne tyske soldater skal ha vært 28, mens to av forsvarerne på fortet ble såret. 

Ravneberget
Ravneberget fortAnlegget her ble påbegynt i 1908 og sto ferdig to år senere. Ravneberget fort var operativt som festningsverk fram til 1927. Det er anslått at med full kapasitet besto fortet av fire til seks kanonstillinger og 100 mann. Det var snakk om et såkalt posisjonsartilleri på vogner som sto skjult, og som raskt kunne settes i operasjon ute i terrenget. Kanonene var effektive til Skjebergkilen.
Ravneberget og Greåker fort hørte til 6. befestningsbataljon, men i motsetning til anlegget på Greåker var ikke Ravneberget i kamp i aprildagene 1940. Heimevernet etablerte seg her i 1953, men har nå flyttet ut. Nå er det kvinnefengsel i den tidligere militærforlegningen. Festningen er imidlertid tilgjengelig, med flott utiskt over byen.

Østre og Vestre batteri
Vestre batteriØstre batteris kanoner var rettet mot Sarpebrua. Det ble innviet i 1899 av ingen ringere enn den siste unionskongen, Oscar II. Batteriet ligger et par hundre meter fra Kurlandtoppen. Terrenget foran går bratt ned til Glengshølen.
Vestre batteri på Landeåsen, også en del av Glommalinjen, var ikke bemannet. Det hadde seks kanonstillinger. To var rettet mot sør og fergeleiet i Sandesund, mens de fire andre var rettet mot øst for å beskytte Sarpebrua.

Bunkeren ved Borgarsyssel museum
Bunkeren ved Borgarsyssel museumEt minne fra ufredsår av nyere dato er bunkeren ved Borgarsyssel museum. Tyskerne begynte å bygge befestninger rundt Sarpsborg rett etter okkupasjonen i 1940. Denne bunkeren ble bygd i 1942. Den fungerer nå som utstillingslokale. Rommene er innredet med våpen og effekter som ville vært der hvis bunkeren hadde vært i bruk i en krigssituasjon.

Isesjø batteri
Isesjø batteri

Isesjø batteri ligger på toppen av Bjørnåsen, nord for Isesjø. Under feltmanøvren i 1899 viste det seg at batteriet med hell kunne sperre en framrykking nordover Fra Sarpsborg. Beliggenheten her er dominerende, med fri utsikt mot øst, sør og vest. Anlegget hadde plass til ni kanoner. I dag er bare siktebordet på plass.